Metteogsteins Reise

HOMA BAY , Kenya 24.mars 2009 …..

Ankomsten til Homa Bay ble mer dramatisk enn vi kunne forestille oss. Vi ble hentet av en av Rotary Doctors sjaafoerer i Kisuma, en av Kenyas stoerre byer om ettermiddagen tirsdag 24/3, vel sent etter vaar oppfatning ettersom man ikke skal/boer kjoere i moerket her i landet, som ellers anbefalt i mange andre land vi har vaert gjennom.
Turen fra Kisumu til Homa Bay er ca 3 timer lang, paa den veistandarden som er.Pga hjulskift etc kom vi ikke avgaarde foer ½ 7 fra Kisumu. Kort fortalt:
I moerket loeper en mann paa bilen med et brak.
Vaar sjaafoer fikk stoppet bilen, og vi gjorde oss, skrekkslagne, klare til aa loepe tilbake og yte foerstehjelp, som gode norske leger er vant til. Sjaafoeren, Paul , var foerst ute av bilen, men innen vi hadde faatt sko paa bena var han tilbake i bilen, startet motoren og kjoerte videre. “That man is dead”sa han. Vi protesterte paa aa forlate aastedet, men Paul bare kjoerte og etter 5-10 min svingte vi inn foran den lokale politistasjonen, som var en rund hytte med straatak og uten lys, og et ütekontor”inder et tre utenfor, med en parafinlampe- for aa rapportere ulykken.
Grunnen til at Paul insisterte paa aa kjoere fra ulykkesstedet var, som politiet bekreftet umiddelbart, at det ofte ved slike ulykker er mobbjustis som raar: hadde vi gaatt tilbake til den forulykkede ville bilen helt sikkert blitt slaatt til pinneved, og vi 3 antagelig bli klynget opp i naermeste tre.
For oss var det sjokkerende at det faktisk var slik, at man maa regne med at mobben bare gaar av skaftet og tar saken i egne hender. i avisen om tilsvarende episoder, der folk , med rette, men ogsaa med urette, blir lynsjet til doede for mindre forseelser. Som leger, I en bil maerket ROTARY DOCTORS paa begge sider foeles det ekstra vanskelig aa “stikke av”fra ulykkesstedet paa den maaten dette skjedde. En troest at baade politi og alle vi senere har snakket med, bekrefter at det faktisk er slik det er.
Bildet av mannen som loper rett paa bilen sitter klistret paa netthinnen og dukket stadig opp de foerste dagene – og nettene etterpaa.
Sjaafoeren maate bli igjen hos politiet, mens vi fikk arranger toss med en “taxi”videre de siste 50 km til Homa Bay. Bilen, en gammel Toyota st.vogn, var slitt ned til grunnen og manglet alle indre organer som kunne mangle, bakdoeren ble surret inn med hyssing, bensin samlet fra fjern og near, saa dro vi avgaarde i svarte natten. Etter 20 km sluttet asfalten, og resten an veien var tidvis mye vaerre enn en kroettersti. De siste 30 km tok 1,5 time og var som et inferno av lyd pga risting. Men vi kom frem tilslutt rundt midnatt, ganske filleristet bokstavelig og overfoert talt.

Aviser, ja. Vi leser daglig de 2 nasjonale avisene, Daily Nation og Evening Standard, begge frittalende aviser som flommer over av kritikk av landets politiske ledelse, saerlig President Kibaki og Prime Minister Odinga, som deler makten etter forhandlingene med Kofi Annan etter valget primo 2008, som endte i et skammelig blodbad som alle Kenyanere vi snakker med er beskjemmet over. Den politiske ledelsen er igjen inne i en dyp tillitskrise mellom de to partene, som derfor blir naermest ute av stand til aa styre landet, gjennom en vanskelig periode med toerke og sult (10 millioner Kenyanere sulter pr dag, vel 1/3 av landets befolkning).. Det skorter ikke paa besk krtikk av overklassen mht korrupsjon, det er en sak kjent for alle, at hele regjeringen , Parlamentet og hoyere ledere for oevrig, har spist store biter av sammfunnskaken og syltet dem ned i utenlandske banker, eiendommer etc. – penger som skulle kommet folket tilgode i form av veier, skoleboeker, helsevesen m.m.m. Korrupsjonen er saa gjennomgripende at “alle” synes det er flott at noen blir rike, da faar man beundring og et bedre liv, og svaert mange ville benytte enhver anledning til aa rappe fra felleskaka for aa tjene noen ekstra skilling.
Fattigfolk er desillusjonerte og motloese, og har ingen ide om aa kreve endring i form av demokratiske aksjoner, demonstrasjoner etc. Politiet tjener de rike og blir benyttet til aa undertrykke de andre, og man kommer ingen vei med noenting.
Slik forblir status quo, fremgang og utvikling er nesten fremmedord, selv om det nok fines lyspunkter.Hjelpen fra utlandet stopper opp inntil reformarbeidet og antikorrupsjonsarbeidet gir resultater. Naar slike signaler ogsaa kommer fra selveste Barack Obama, som ikke bare er fullblods Kenyaner her i landet, men ogsaa Luo, stammen som befolker denne delen av landet vi bor i. Luo er en av de stoerre stammene I Kenya, og “tribalism”, stammekonflikter, ligger like under overflaten og er ikke vanskelig aa gjenopplive, slik vi saa i post-election violence tidlig i 2008.Tribalism er daglig avisstoff.

Ett eksempel: de siste 30 km av hovedveien mellom Kisumi og Homa Bay er mye verre enn det gaar an aa forestille seg .Det tar 1 1/.2 time aa kjoere de siste 30 km, beste fall, med god bil. Asfaltveien slutter som var den klippet over med saks, og dette prestisjeprosjektet har staa stille I flere aar, mens veien bare blir verre og verre. Hvorfor den ikke er fullfoert? Pengene er bevilget, veien er ferdig betalt, og noen har signert paa at veien er ferdig. Men pengene er borte, og det er ingen vilje til aa finne dem.

Ett eksempel til, dette fra Tanzania: I Marangu, villagen der vi bodde i nesten 2 uker, gikk bi en dag en tur med guide gjennom bananskoger, smaa kaffeplantasjer, kjoekkenhager og smaahus, riktig vakkert fruktbart og idyllisk. Innimellom noen traer fikk vi oeye paa et hus av god standard, klangt dyrere enn de oevrige husene. Her bodde en av heltene, som hadde svingt seg skikkelig opp, en tollfunksjonaer ved Kilimanjaro Int. Airport, Som toller hadde han full anledning til aa stoppe smuglere, beslaglegge smuglergods, og ilegge bot. Boten havner selvsagt i tollerens egen lomme, og de beslaglagte varene selger han senere paa svarteboersen, ogsaa til egen lomme. Slik blir man rik , og blir beundret av alle. Da jeg spurte guiden om han ikke ble sint paa slike som stjal av felleskassa, penger som skulle betale for skoleboeker til barna hans, slik at han selv slap aa vrenge lommene eller sende barna bokloese paa skolen – ja da skjoente han ikke spoersmaalet. Alle vil jo bli rike!
Enda ett:
Fra sykehuset her i Homa Bay fortelles det – av mzungos (hvite) som har jobbet der – at mangel paa alt er konstant. Dette i alle fall delvis fordi at saa snart det kommer forsyninger, toemmes skapene for smaatt og stort, i de ansattes lommer, for saa aa bli omsatt paa gaten. Det er derfor konstant mangel paa alt, og det some r igjen maa pasientene betale ekstra for (blodprover, rtg, operasjoner og medisiner ) selv om dette I utgangspunktet skulle vaert gratis. Kan man ikke betale, og det gjelder mange, blir man satt paa porten uten at beh. gis eller proever tas, og overlatt til seg selv og en ublid skjebne.

Vaar hverdag ser slik ut’: kl 0-730 kommer hushjelpen og 1 sjaafoer, Mettes (jeg kjoererselv). Utstyr klargjoeres og lastes bilene, og litt over 8 drar vi avgaarde, hver til vaart. Vi plukker opp teamene vaare rundt i Homa Bay, en nurse, en HIV-counsellor og en “pharmacist”, dvs en som deler ut de forordnede medisiner.. Saa kjoerer vi en time eller saa, ut paa landsbygda, paa veier som konkurrerer godt med den ovenfor beskrevne, av og til vel saa det naar gjoerma blir dyp nok etter regvaer (og naa er det regntid).
Vi kjoerer til forskjellig “klinikker”hver faste ukedag. Klinikken er gjerne et tom thus, med fra 1 til 4-5 rom, uten vindusglass, netting eller stroem/lys, gjerne med flaggermus I hopetall paa veggene, og i en av Mettes klinikker: en jevn stroem av hoener haner og kyllinger som tar seg inn til konsultasjonsrommet. Det er jo egentlig deres, de bor der om natten! For Mettes fuglefobi er dette litt ugreit.
Naa i regntiden er folk stoerre grad enn ellers opptatt med aa arbeide paa marken, og vi har derfor ikke hver dag overbooked, fra 8 til 35 pas. paa 4-5 timer kan likevel vaere nok. 35 pas. gaar bra takket vaere at det verken er dill eller utenomsnakk, nurse’n gjoer anamnesen som er helt her-og naa-orientert (og det gjoer de bra!), pasientene har ikke ett eneste spoersmaal som trekker ut tiden, og neste pasient ropes opp helst foer konsultasjonen er avsluttet. De fleste paa landet snakker bare Luo, det locale stamespraaket, og nurse maa derfor oversette . De som snakker engelsk skiller seg gjerne ut ved aa vaere penere kledd, rene i toeyet og ha mere velfoedde barn.
Det handler mest om malaria (ca 1/3), HIV, og infeksjoner, saerlig hudinfeksjoner hos barn, som sopp i hodebunnen og huden, brennkopper, sjeldnere luftveisinfeksjoner (men aldri vanlig forkjoelse!).
Behandling for malaria er gratis, dvs staten gir oss gratis medisin som vi dele rut, dette er et hederlig unntak fra det some r sagt over – sammen med endel andre. Moskitonett har ogsaa vaert distribuert gratis til gravide og moedre med barn under 5 aar. Men nettene blir solgt for aa skaffe penger til mat, brukt til fiskegarn etc etc, og tilfoerselen paa flere nett har stoppet opp for lengst. Mange har derfor ikke de nettene de skulle ha. Heldigvis ser vi sjelden de alvorlig malariasyke, og vi behandler saerlig barn for malaria paa sskalt vid indikasjon, dvs barn med feber uten andre funn er malaria og behandles. Slik tror vi at vi forhindrer at mange blir alvorlig malariasyke. Behandlingen er enkel og har lite bivirkninger.
HIV-situasjonen er et soergelig kapitttel. Vi finner hver eneste dag tilsammen mellom 5 og 10 nye HIV-pasienter, bare Mette og jeg paa vaare klinikker. De henvises videre til MSF som har en avd. ved SH her i Homa Bay, og gjoer en flott jobb. Der faar pasientene utfoert kontroll-blodproever og gis behandling som gjoer at de fleste kan leve et langt og noksaa normalt liv. Medisinene er gratis og gitt av Bill Gates og andre utenlandske org..

Den forebyggende delen av HIV-omsorgen derimot er vanskelig aa fatte. Tross et bra nettverk av counselors, som utfoerer raadgivning og testing til alle som vil, i tillegg til de som har klinisk indikasjon – OG er villige til aa la seg teste - , stadige offentlige HIV-kampanjer og god tilgjengelighet for behandling, ser det ut til at tiltakene neste preller av paa befolkningen.
Kondombruk har ikke slatt igjennom i saerlig grad . Kondomer er en fornaermelse mot den afrikanske mannen, man er da en “total man”og har ikke bruk for slikt. I en kultur der (smittede) enker etter HIV-dode arves av avdoedes bror, og ikke blir hoert mht kondombruk, skjoenner man at smitten fort sprer seg til storfamilien. Smittede kvinner vil ofte nekte aa la seg teste i svangerskapet av frykt for at mannen – i tilfelle hun er positiv-
vil skylde paa henne til tross for at han egentlig vet bedre. Foelgelig vil en positive gravid kvinne ofte vaere uoppdaget, og foeder hun ikke paa klinikk, som de fleste ikke gjoer, er sjansen for at hun smitter sine barn ved foedselen eller gjennom ammingen , ganske stor. Slik doer hele familier ut, mens mannen stikker hodet i sanden og gjerne tar seg en kone nr 2 eller 3. Ofte blir vi forundret over at gjenlevende lar vaere aa spoerre seg om hvorfor alle andre i familien er doede, og lar vaere aa la seg teste slik at de selv kan faa livreddende behandling. Kulturelle riter som enkearving, omskjaering, begravelsesritualer der alle blir hodebarbert med samme kniv etc. er svaert vansklig aa endre, og bidrar til at flommen av nyoppdagede HIVsmittede virker uendelig.
Mye mer kan sies om dette. Det oppleves som ganske vanskelig aa skjoenne at det faktisk er slik , godt uti det 21. aarhundret. Foelelsen av uvirkelighet er ganske present, og naa som det gaar mot hjemreise blir den nesten paatrengende. Kontrastene mellom rikdommen og overfloden i Norge og fattigdommen og noeysomheten her blir ogsaa paatrengende.
Vaare medarbeidere teamene bor i jordhytter eller blikkskur, noen maa gaa langt for aa komme til “vei” og har ikke stroem, eller vann.. De spiser sjelden annet enn ugali, en maismelkake som er nasjonalretten her, med noe groent attaat, sjelden kjoett, i beste fall en kylling i ny og ne. Reiser har de bare hoert om, og vi har paa vaare uker sett mye mer av Kenya enn dem. Unntak er naar de maa i begravelse i “homeland”, distriktet de kommer fra, som in casu er andre steder i provinsen her, Nyanza.. Penger til disse begravelsesreisene har de ikke, og det blir da naerliggende aa spoerre oss Rotarydoctores om bidrag, som vi gjerne gir. Slik sett er de som har jobb hos mzungos priviligerte.
Men vaare medarbeidere er nydelige mennesker, de klager ikke stort , er soete og blide og morsomme aa vaere sammen med. Mange og lange diskusjoner i bilen paa vei til/fra jobben, og mye latter og moro. De er alltid pent kledd og alltid rene, og damefrisyrene er utrolig velpleiet og fantasifulle. De har blitt vaare gode venner, og var invitert pa middag her i huset etter jobben paa min foedselsdag. Vi serverte pasta med kjoettsaus kake og pannekaker, og de kunne knapt tro sine egne oeyne. Kjoettsaus!

Paa gaten treffer vi ogsaa utelukkende hyggelige folk. Barn som ser oss, selv inne i byen her, roper “MZUNGUUUUUU!”” og kommer lopenede og vil haandhilse eller leie oss I haanden. De sier om og om igjen: “how arrre yooo”? og svarer : “I’m Fine!!” i samme aandedrag. Noen faa barn snakker ogsaa bra engelsk og vilgjerne konversere.
Mange voksne stopper oss, tar oss i haanden og og spoer “how are you?, forteller Iám fine! – og starter gjerne en konversasjon. Ubehagelige episoder kommer jeg ikke paa i det hele tatt her fra Homa Bay, i motsetning til I den tiden vi var backpackere og hele tiden ble utsatt for folk som ville oss noe, fortrinnsvis penger, in the end.

Med andre ord: mye aa glede seg over, og enda mer aa fortviles over. Men et spennende og fascinerende opphold hard et vaert, og vi tror nok at vi skal tilbake. Vi har faatt med oss at livet ikke bare bestaar av flere ting, nye gardiner, flere feriereiser etc, og haaper at vi har med oss noe av dette videre naar vi kommer hjem og opopdager at der er alt som foer.

Dette blir siste kapittel i vaar vaar reiseblogg.
Vi takker for foelget, og haaper at jeg ikke har trettet med for mange detaljer ( det sier Mette!)
Snart er vi hjemme igjen og kan forteller mer, til den som vil!

Mette og Stein

Hei alle
Vi beskriver naa siste runde foer vi melder oss i Homa Bay, Kenya for arbeide.
Spenningen rundt dette stiger, men snart er vi i gang!
I mellomtiden litt fra de siste ukene:

Glade for aa ha unnsluppet Zanzibar uten saerlig men satte vi oss paa flyet til Arusha 7.3., en av Tanzanias stoerre byer , beliggende soer oest for Kilimanjaro. Maalet for denne utflukten var aa hilse paa Gunnar Hjorth, norsk lege bosatt i landsbyen Marangu i mange aar, allmennpraktiker fra Modum. Han har vaert vert for mange norske legedelegasjoner, alt fra APLF’s fagutvalg for et par aar siden til frittstaaende leger som kjenner Gunnar – mer eller mindre, som oss – og som legger inn besoek hos Gunnar paa veien til Kilimanjaro’s top (Marangu Route er den mest brukte ruten til Kilimanjaro). Vi hadde truffet Gunnar paa et moete i juni fjor, og varslet vaart komme. Vi sendte ham ogsaa en mail i ny og ne, for aa holde ham litt varm og orientert om hvor vi var i loeypa. Siste mail noen dager foer, den fikk vi svar paa dagen foer vi floey til Arusha , han kunne da fortelle at han hadde flyttet hjem til Norge i november og var helt ferdig med Marangu Lutheran Hospital der han hadde vaert pott og panne i mere enn 10 aar. “Men bare ring til Tone , hennes tlf nr er osv…”. Vi kjente ikke Gunnar saa godt at vi visste hvem Tone var, men vel innsjekket paa Marangu Hotel, ringte vi til Tone, som fikk seg en skikkelig overraskelse ved aa faa 2 nye “gjester”aa ta hand om. “Gunnar sa vi skulle ringe deg, men han sa ikke hvorfor!”
Men Tone var fyr og flamme, og hun gjorde oppholdet i Marangu til et hoeydepunkt.
Tone er litt av et fyrverkeri, og en myndig dame som vet aa si fra naar noe er galt. Hun bygger hus, som er ferdig i disse dager, et skikkelig flott hus med utsikt fra aassiden nedover dalen. Huset ble omsider innflyttingsklart dagen etter at vi dro.

Tone hadde ogsaa god innsikt , som hun delte med oss, i lokal administrasjon, i politikken, kirken m.m., og – dessverre – bekrefter hun sammen med alle andre vi har snakket med – fordommene vaare om den afrikanske, eller i alle fall Kenyanske og Tanzanianske folkesjelen, om korrupsjon, aerlighet og loegnaktighet. Korrupsjonen er gjennomgripende, som vi selv hadde maerket paa kroppen/lommeboken (Zanzibar), og man kan prinsipiellt ikke stole paa noen mht noenting, for aa si det ganske generellt. Alt maa passes paa, laases inn, voktes, og det fleste steder bare maa man ikke ga ute etter solefall. Unntakene er selvsagt mange, men ikke mange nok til aa forstyrre helhetsinntrykket av at man maa passé seg, tenke sego m og vaere paa vakt hele tiden, hvis man ikke vil bli snytt/robbet/lurt. Dette gjelder ikke bare mzungo’s, hvite, mange er eksemplene paa at man ogsaa snyter hverandre hele tiden. Ikke minst gjelder dette topp-politikere og statsledere, som plyndrer statskassen og hjelpefondene og fyller opp egne konti Sveits, isteden for aa la barna faa skrivesaker og flere laerere, samfunnet bedre infrastruktur,veier og helsevesen etc.
Dette er et tema som har opptatt oss mye pa vaar Afrika-reise, gjennom samtaler med andre, lesning og diskusjoner. Det tar mye energi aa forholde seg til dette hele tiden, og det forblir vanskelig aa skjoenne at det faktisk er slik, selv om vi proever aa forstaa hvorfor.
Kontrasten er, foroevrig, stor til Asia, India inkludert, I saa maate. Der foelte vi oss aldri engstelige eller utsatt, selv om det aa reise I India heller ikke alltid gaar etter klokka.

Ellers er det andre ting som er mere spennende, som en 3 dagers tur i Kilimanjaro “Älle”ville at vi skulle gaa for toppen, og det hadde vi nok klart. Men budsjettet vaart holder ikke til 6 dagers utflukt med et mannskap paa 6 bare for aa serve oss, naar entrance fee i Nasjonalparken er USD 100/dag/person, i tillegg til selve ekspedisjonen. Vaar utflukt gikk over 3 dager, med et mannskap paa “bare”4 mann: 1 guide, 2 baerere og 1 kokk/servitoer. Slik var det bare. Men vi hadde 3 flotte dager I fjellet, og kom opp til 4700 hoeydemeter, det var bare toppen som manglet. Ikke noe diplom paa oss! Men de siste metrene til vaart maal, Mwenza Hut for de innvidde, var ganske tunge, maa vite. Vi kom saapass langt opp, fordi vi forserte og gikk de 2 foerste dagsetappene paa 1 dag, til Kibo Hut. Denne campen var et fascinerende skue, som vi naadde akkurat tidsnok til solnedgangen dag 1. Makeloes utsikt, og et yrende liv av ekspedisjoner paa vei opp og ned. En norsk gruppe, 2 leger med fruer som vi forst traff paa Marangu Hotel dit de kom etter 1 ukes tropemedisinkurs paa Haydom Lutheran Hospital, var paa vei ned, en av damene hadde blitt fraktet ned paa bare og husket ikke stort av toppen!
Vi traff ogssa andre norske, som vi hadde felles bekjentskaper med og som vi traff flere ganger paa veien.
I det hele tatt en stortartet og flott tur – dog med et snev av anger for at vi ikke hadde gaatt for toppen!
Marangu ble vaart hjem i nesten 2 uker, etter Kilimanjaro fikk Tone oss innlosjert hos Mama Stella, en ekte Chagga-prinsesse som leier ut hus til en rimelig penge. Der bodde vi 5 dager sammen med tyske ungdommer som jobbet med palliative care i den lokale hjemmesykepleien. Hyggelig og laererikt bekjentskap!
Mama Stella var en elskelig dame langt opp i 70-aarene. Hun var enke etter et ekteskap med en engelskmann, og la sin elsk paa oss, og kom gjerne daglig for aa slaa av en prat paa verandaen.

Marangu er et lite samfunn. Vi trodde nok vi skulle komme til en liten by. Da vi hadde gaat litt rundt, lurte vi paa hvor byen egentlig var, men skjoente etterhvert at vi allerede hadde vaert der – i veikrysset med bodene og en rusten bensinstasjon. Men befolkningen bodde noksaa spredt, omgitt av bananlunder med kaffeplanter under, traer som slapp digre avocadoer i hodene vaare,- bundet sammen med et nettverk av idylliske stier i den roedbrune jorda som er overalt, og som pga fuktig klima i omraadet er saa fantastisk fruktbar. Naturen strutter i Marangu, kan man trygt si! Og etterhvert foelte vi oss riktig hjemme vaar landsby, og ble etterhvert trygge paa aa gaa omkring uten bodyguard. Riktig sjarmerende og eksotisk, ble det!

Nok om Marangu, men litt om sykehuset, vi reiste jo egentlig dit med tanke paa aa traakke i helene paa Gunnar noen dager, for aa plukke opp et og annet som kunne komme til nytte naar vi begynner aa arbeide i Kenya. Gunnar var jo ikke der, men vi mannet oss opp og banket paa hos Chief Medical Officer, en eldre dame, som vi presenterte oss for. Vi ble tatt vel imot, og ble oensket velkommen tilbake til neste dag kl 0900. Vi dumpet da inn paa slutten av morgenmoetet(6-7 leger), og fikk senere en omvisning paa sykehuset av en av legene. Sykehuset var veldig preget av lite aktivitet, kun faa inneliggende pasienter og ingen aktivitet paa poliklinikkene. Det var mao ikke saa mye aa hente for oss, saa vi takket for oss til lunsj. Vi laerte foroevrig etterpaa at det bare var CMO som var lege av de vi traff paa morgenmoetet, fasktisk var hun husets eneste utdannede lege for tiden! Men tropemedisin laerte vi ikke der, dessverre.

Etter 10 dager i Marangu takket vi for oss. Vi hadde bestilt en mini-safari, 2 dager til Ngorongorokrateret, som vi gjennomfoerte 14-15/3. Det var en stor opplevelse, og vi fikk sett alle de dyrene vi skulle.
Den 16.mars, mandag, tilbrakte vi i Arusha, der vi benyttet anledning til aa besoeke FN-tribunalet for rettoppgjoeret etter folkemordet I Rwanda I 1994. Det var veldig interessant, uten aa gaa i detalj, og vi var ogsaa innom et par timer neste dag for aa foelge samme sak, foer vi satte oss paa bussen til Nairobi.
Buss i Afrika har vi provd foer, det er en saeregen opplevelse, selv om denne bussturen ikke var fullt saa halsbrekkende som turen Mombasa-Dae-es-Salaam et par uker i forveien. Veiene var daarlige, men etter 6 timer og en grensepassering var vi tilbake i Nairobi.

Fra Nairobi hadde vi lagt veien til Kigali, Rwanda, dit vi floey neste dag, 18/3.
Vi ville til Rwanda av flere grunner. Dels er det et vakkert land, de tusen aasers land, Le pays des milles collines – frodig og groent overalt pga mye nedboer hele aaret. Dels bled et sagt at Rwanda til de grader har reist se getter hendelsene i 1994, og fremstaar I dag som et moderne, rent og fremfor alt trygt land aa reise til. Planen var aa vaere i Kigali I et par dager, for deretter aa kjoere med bil/sjaafoer til Kampala, Uganda gjennom soervestre Uganda der naturen skal vaere overdaadig vakker, og dessuten huser turistattraksjon no. 1, fjellgorillaene. Etter gjentatte forhandlinger med byraaet I Kampala droppet vi hele bilreisen, det ble selv med en mini 2 dagers tur altfor dyrt. Plan B ble aa vaere 2 dager I Kampala og fly direkte til Kampala. Dagen I Kigali brukte vi mest til en utflukt til Genocide minnesmerker paa steder utenfor Kigali. Vi besoekte Ntarama, et sted der mange tusen mennesker ble henrettet inne i kirken.. Tone (fra Marangu!) var den gang i en internasjonal gruppe hjelpearbeidere som ble sendt til Rwanda kort etter aprildagene 1994, og Tones gruppe var blant de foerste som avdekket grusomhetene i akkurat denne kirken. Det foeles helt underlig aa vaere der og hoere guiden, som selv gjemte seg i buskene like ved sammen med faren sin da det skjedde, fortelle. Dette er jo bare en av ufattelig mange steder med tilsvarende hendelser, og vi besoekte et par slike steder til. Det kan ikike fornektes at disse minnesmerkene fikk oss til aa tenke til Killing Fields og S21 i Phnom Penh.
Vi avsluttet rundturen i Genocide Memorial, et museum i utkanten av Kigali. Vinklingen der var den som vi senere har lest at er den aktueklle regjeringens offisielle syn, at det var kolonimaktene dvs Belgia, som innfoerte kunstig skille mellom Hutuer og Tutsier, og saaledes rangerte alle med noen rikdom og utdannelse som tutsi og som kolonimakten brukte som marionetter i styringen av landet, mens hutu-flertallet ble ansett som mindreverdige.
Andre mener, sier og skriver at stammene I hoeyeste grad eksisterte og fortsatt eksisterer som klart definerte etniske grupper med biologiske saertrekk, og derfor er loette aa identifisere., Offisiell politick I dag er at H/T ikke eksisterer, alle er Rwandere. Dette ser ut til aa fungere, og I alle fall er landet brakt paa fote mere enn noe annet land vi har vaert i, fra ruinhaugen i 1994. Men, sier noen analytikere, selv om fred og likhet raar, er det bare saa lenge dagens tutsidominerte regjering faar beholde toeylene og makten, ingen vet hva som skjer dersom demokratisering finner sted og hutuflertallet igjen kommer i posisjon.
Dette til tross, Rwanda fremsto for oss som vakkert, moderne, trygt og trivelig, og vi hadde stor glede av aa tilbringe snaut 2 doegn i Kigali.

Hei alle!

Naa er det vel 4 uker siden vi landet i Karthoum, der vi tilbragte 5 rolige dager ved bassengkanten i Den Norske Ambassades residens, paa besoek hos Svein Sevje. Det var hyggelige dager, der det egentlig skjedde lite. Vi var en liten formiddagstur paa sightseeing i Karthoum og Omdurman, der vi snoket i markedet en times tid. det var fargerikt og morsomt, og fritt for paagaaende plageaander. Ellers egentlig ikke saa mye aa se i Karthoum, og vi bestemte oss for ikke aa reise til pyramidene i oerkenen som ville vaert en overnbattingstur med beskjedent utbytte. Hyggelige kvelder med Svein, en av kveldene spiste vi middag paa Gadhaffi-hotellet, der vi naermest loep i armene paa Hamas'ledelse, som jo Svein kjenner godt fra Gazatiden.

11.2 satte vi oss paa et forsinket fly til Nairobi via Addis Abbeba, sa pass forsinket at vi fikk en ufrivillig ekstra dag i Addis. Vi brukte tiden paa litt sightseeing, bla besoekte vi 3,5 mill aar gamle Lucy som laa paa lit de parade i historisk museum i Addis. Ellers gikk vi ikke saa langt vekk fra hotellet og holdt oss inne om kvelden.

I nairobi spasserte vi et par timer i sentrum paa dagtid, og med alle advarsler (NAIROBBERY!) i bakhodet foeltes det ikke utrygt, men alle advarsler om security skaper litt indre uro, og den har vi hatt med oss hele veien i Afrika. Vi booket en 3 dagers tur til Mt Kenya-omraadet, og kjoerte av gaarde i leiebilo m. sjaafoer til Mountain Rock Lodge naer Nao Moro, de4r vi hadde et par stille dager til. Dagstur oppover i fjellomraadet ble forskrekkelig dyrt oppdaget vi, fordi man maa leie bil, sjoefoer og guide selv for en dagstur, dessuten er entrance fee i nasjonalparkene veldig dyrt overalt. I stedet gikk vi en guidet tur i omraadet rundt lodgen, gjennom elefantskogen (mye elefanter der, men bareHvordan det gikk til at foerste natten ble tilbragt paa en budget truck-stop og neste naar det regner, og det hadde ikke regnet paa noen dager!) til MAU MAU hulen, en cave der frigjoeringsbevegelsen holdt til tidlig paa 60tallet under frigjoeringskrigen mot britene. Kenya har vaer selvstendig republikk siden 1964.
Vi la inn en overnatting paa en lodge ved lake Naivasha, paa veien tilbake til Nairobi. Fish Eagle Lodge var et veldig hyggelig sted, med naer beliggenhet til flamingo-innsjoer og flere naturreservat, vi syklet - alene i Devilo's Gate NP og saa mange dyr, ikke elefanter og loever, men boefler, struts, div. antiloper, sebraer og giraffer. Floitt tur!

Neste opphold i Nairobi tilbrakte vi ved foten av Ngong Hills, i Karen-omraadet oppkalt etter Karen Blixen. Det var interessant, akkurat som paa filmen, og hele Karenomraadet var fortsatt dominert av stoerre eiendommer med hoeye gjerder , vakter ved porten og lange oppkjoersler. Det hviler en viss hvit settler-stemning over Karen-omraadet fortsatt!

Hvordan det gikk til at vi tilbragte foerste natten paa en noksaa budget Truck-stop, og neste natt en en stor villa av de ovenfor omtalte, skal jeg ikke bruke plass paa her, men av og til treffer man mennesker som bare traar til og hjelper en over all forventning, og det var det som skjedde. En deilig foelelse av nesten aa bli reddet!- ikke saa ofte man moeter slike mennesker som Ruth Henkel.

Saa var det fly til Lamu og noen dager strandopplevelse. Lamu er en oey ved kysten naer grensen til Somalia, lite utbygget og uten veier. Bebyggelsen bestaar av Lamu by, og mindre Shella, der vi bodde i 5 dager.Det er ikike veier eller biler, heller ikke motorsykler, og transport foregaar paa esel eller pr baat. I Shella er gatene knapt nok brede nok til aa gaa 2 i bredden, alle hiloser paa alle og 95 % er muslimer. Vi hadde noen fine dager der, og mer sosiale enn paa lenge, ettersom vi traff baade den ene og den andre: skuesp. Kjersti Doevigen og mann halvor Astrup, som er mye der og eier en stor dhow(seilbaat), men som ellers bor i London, Lommedalen eller paa farmen i Kenya innland . Videre loep vi rette i armene paa Marit Egner og Leif Engh, som vi kjenner fra Steinerskolen - de har feriert paa Lamu i mange aar og var lommekjent. Leif er ivrig havfisker og inviterte meg med paa heldags havfisketur , en stor opplevelse der jeg fikk hale i land flere fisk, den stoerste paa anslagsvis 75 kg! (Tunfisk, Dorado, Seilfisk og Marlin) Takk til Leif for en fin dag paa sjoen , alt mens damene holdt damelunsj. Damene inkluderte kunstneren Marianne Heske og hennes kompanjong Hedvig, som ogssa tilbragte uker paa Lamu for arbeide, og var en del av selskapet.
Lamu var et flott sted, det eneste stedet saa langt i Afrika det kunne vaere fristende aa komme tilbake til.

Stopover i Mombasaq, 2 netter, foer vi satte oss paa den villeste bussferd man kan tenke seg over grensen til Tanzania til Dar-es-Salaam, paa vei til Zanzibar, den forjettede oey med en helt spesiell plass i manges bevissthet.
Spesiellt maa man ogsaa si at oppholdet her ble, men kanskje ikke helt slik vi hadde tenkt oss. dessverre er hovedinntrykket etter 5 dager paa Z. at de fleste vi kom i kontakt med hadde en mindre trivelig agenda, enten det var tiulsynelatende hyggelige streetboys,billettselgere paa fergen eller sogar politiet, som loppet oss for noen hundrelapper for aa la oss slippe videre paa veien - selvsagt uten kvittering. Alternativet var anmeldelse for ikke aa ha stoppet fort nok for utrykningsbil, dager i retten og mange 100 dollar i bot . Men selvsagt gikke det bra aa loese saken der og da, med cash.
det er forstemmende at alle ser paa en som en cashmaskin, selv politiet (selv om akkurat denne situasjonen staar beskrevet i detalj i Lonely Planet). Naar man ikke kan gaa mere enn noen faa meter paa gaten uten aa bli pushet av noen som vil selge deg noe eller gjoere deg en tjeneste, og ikke slipper taket foer de har fatt et eller annet, blir man=vi,jeg, ganske sliten paa toppen av varmen, og oppgitt. det foeltes befriende aa sette seg paa fly til Arusha.
Vi snakker mye om hvordan og hvorfor det blir slik, og hvordan vi selv kan haandtere det uten aa bli for oppbragt hele tiden.
Menb naa har vi landet paa et vidunderlig hotell i Marangu, ved foten av Kilimanjaro, og i overmorgen starter vi paa en 3 dagers tur mot, men ikke til toppen.
Saa akkurat naa ser det lysere ut! og vi glweder oss til dagene som kommer, og det foeles godt.
Haaper alt er bra med alle hjemme!
Om 3 uker skal vi moete opp for jobb i Homa Bay, Kenya, og det blir vel begynnelsen paa slutten for vaar Afrikareise.
Mer senere!

Kaja har sluttet paa Soria Moria og tiltraadte 1/2 som daglig leder av Klubben, KNS.
Dette er en jobb hun har oensket seg lenge!
Klubben er, for de som ikke kjenner den, restaurant og selskapslokale, egnet for stoerre og mindre lukkede selskaper, i tillegg til at den har en hyggelig terrasse der man kan ta et glass og nyte baatlivet, eller spise middag. Kaja vil ogsaa lansere mulighet for baatfolket til sjoe-takeaway for baat-turen.
Se intervju i siste nr av Seilas!
Jeg er stolt av henne og haaper hun lykkes!
Stein

Vi saa frem til India med skrekkblandet fryd. Hvordan ville vi gamle taale noed og elendighet, skitt lort og kumoekk, overfylte busser og tog, rutetabeller som i beste fall var veiledende, varme og insekter, budgethoteller fulle av overraskelser og utbredt hazzeling - plagsomme og innpaaslitne folk som bare er ute etter aa plage og lure deg, og som ikke tar et nei for et nei-?
Reiseruten ble lagt oppp slik at vi tok "det vaerste foerst", i alle fall i hht ryktene - Varanasi, the Hardcore India.
Varanasi, den hellige byen ved Ganges, dit alle hinduer boer gjoere pilgrimage minst en gang i livet for aa rense kropp og sjel i Ganges' hellige vann. Allerbest er det aa faa doe i Varanasi - naar asken er spredt i Ganges kan hunduer unnslippe reinkarnasjonen og faa endelig fred. (Jeg har ikke helt skjoent dette, jeg trodde at reinkarnasjon er halve vitsen i hinduismen). Varanasi er ogssa kjent for aa vaere det stedet der turister blir mest "plaget".

Nesten alle disse forutinntagelsene ble gjort til skamme. Kanskje fordi vi var saapass godt mentalt forberedt, ble oppholdet i Varanasi en fantastisk spennende opplevelse, og ikkke foelte vi oss verken saerlig plaget eller utrygge. Riktignok faar man hele tiden "gode"tilbud,men selv jeg klarer naa stort sett aa haandtere dette uten aa bli for sint eller stoett, riktignok med noen unntak som nesten klarte aa oedelegge min ellers gode dag. Tiden i Varanasi brukte vi stort sett til aa vandre langs Ghat- ene (Ghat er trapper og plataaer som er bygget ned i vannet langs Ganges vestre bredd). Pa ghat-ene foregaar det meste av det som er spesiellt i Varanasi. Her vaskes det klaer og kropper, hit kommer man for aa ta hellige bad, her foregaar likbrenning i stor stil, fargerike seremonier av religioes karakter hver dag kl 1900- mye royk og ild, roekelse og bjelleklang! -, innimellom vandrer kuer boefler og gjeiter uforstyrret, guttunger spiller ball eller kiter (det var kite-festivaltid over hele India, og stedvis var himmelen full av drager). Klesvask til toerk side om side med berg av haandlagede ku-kaker til toerk.
Her vandret vi i timer og dager, og tok inn alle inntrykkene.

Spesiellt var nok de spektakulaere dods-og begravelsesritualene. Naar noen doer, er regelen at de skal kremeres saa raskt som mulig, helst neste dag. Avdoede blir pyntet i sine beste klaer og lagt paa en bambus-baare. Paaroerende baerer i en prosesjon ned til brenne-ghatene, gjennom gamlebyens trange smug. Ofte er farten ganske stor, nesten loepende, og familien roper gjentagende et mantra, tilsynelatende fremstaar hele prosesjonen som ganske aggressiv sammenliknet med baare/begravelsesritualer hjemme. Vi traff mange slike prosesjoner, og sammen med motorsykler og folk, kuer og gjeiter maate vi naermest trenge oss opp langs husveggene for aa la prosesjonen passere.
Fremme ved ganges blir baaren lagt i vannet, avdoede vaskes og stelles i det hellige vannet, mens baalet bygges opp. Det er den laveste kasten som er de profesjonelle baalbyggerne, de samler ved, beregner mengde (slik at baalet er nedbrent til aske ila ca 2 timer) og beregner pris. Rikere hinduer faar en dyrere begravelse, dyreste og edleste er aa bruke sandeltre til baalet.
Naar baalet er brent ned samles asken og stroes paa Ganges.
Slik brenning foregaar hele dagen paa flere steder . Ett stede er for de rikere, av hoeyere kaste, et annet for de fattigere. Forskjellen kunne man ogsaa se paa folkene og oppsettet rundt baalene.
For uninnvidde kan denne baalbrenningen hoeres grotesk og absurd ut. Slik fremsto det ikke, tvertom foelte vi at vi som tilskuere og observatoerer fikk et lite innblikk i hinduismens alle helligste ritualer, som der og da fremsto som naturlige og selvfoelgelige.
Den gamnle bydelen i Varanasi var et sant virvar av trange smug, stedvis gasnek grisete pga all dyremoekk og soeppel, men ikke uten en viss sjarme , og ganske eksotisk. Eller byr Varanasi paa noen templer, som vi lot vaere templer etter aa ha sett ganske mange i Kambodsja og Nepal.

Etter 2 dager foelte vi oss ferdige med Varanasi, og hadde billett paa et ekspresstog til Jahnsi, ca 12 timer, avg kl 0450 morgen. For aa gjoere en lang historie nkort, havnet vi, uten at vi skjoenner helt hvordan, paa feil tog. Alt stemte: klokkeslett, plattform, vognr og kupenr, og vi fant oss ganske komfortabelt til rette i kupeen der vi traff 2 hyggelig Columbianere. Ca 1 time senere komme konduktoeren og forteller at vi nok dessverre er paa feil tog: dette er ikke ekspresstog, og det gaar ikke til Jahnsi!
Heldigvis var ikke retningen saa gal, det kunne like gjerne vaert et tog paa vei til Calcutta, motsatt vei. Vaart somletog skulle til Lucknow, som i alle fall er i bortimot samme himmelretning som Jahnsi, sa vi ble paa toget og lot oss ikke fortvile . 2 togbytter og 7 timer forsinket kom vi til Jahnsi kl 2230, slitne men relativt lykkelige, dog for sent til aa ta sisteetappen til Shivpuri i bil slik planen var - det fikk vente til neste morgen.

Men hva skulle vi i Shivpuri? - denne lille byen in the middle of nowhere, der ingen turister har satt sine ben paa lenge, bedoemt utfra den oppsikt vi skapte ved aa vise oss i bybildet.
Impact India er en organisasjon som siden 1983 har skap veldig mye helse og velferd i India med relativt enkle midler. Et av deres suksess-prosjekter er Lifeline Express, LE, et tog paa 7 vogner , 2 innredet som operasjonssaler, resten er lokomotiv, administrasjon, Rtg, lab, kantine etc. LE reiser fra provins til provins i India, staar noen uker paa hvert sted. Et team har foer LE kommer til et sted selektert pasienter for operasjon av hhv graa staer, hoerselsdefekter, leppe-ganespalte og fotdeformiteter. Legeteam hentes fra Dehli eller statlige Sykehus andre steder - staten betaler deres loenn - og uke for uke jobbes det paa spreng ved 6 operasjonsbord parallelt. Paa 1 dag opereres 50-60 pasienter for graa staer, som den dagen vi var der.
All behandling er helt gratis for pasientene, mao tilgjengelig ogsaa for de fattigste som eller ikke ville hatt en sjanse til behandlig for sine alvorlige handicap.
Vi ble tatt godt imot etter avtale, fikk omvisning paa LE, lunsjet med kollegene fra Dehli (beste lunsjen i India!), og fikk bekreftet at det var lite vi kunne bidra med i dette velsmurte behandlingsapparatet. Vi hadde planlagt 3 dager, men etter 1 formiddag bestemte vi oss for aa dra videre neste morgen, imponert over det vi hadde sett og hoert om LE.
Tidlig neste morgen hadde vi booket ekpress-turistbuss direkte til Agra. Men - ekspressbussen hadde ikke kommet dagen foer, og vi maatte reise med lokalbuss i steden. Ingen enkel sak med vaare store sekker og bag, men en ganske interessant reiseopplevelse ble det likevel.
Agra er ingen spennende by , men Taj Mahal er besoeket verd, dette nesten overnaturlig varkre marmor byggverket som er et av verdens underverker - man skjoenner hvorfor! I tillegg besoek paa Agra Fort, og en drink i baren paa det fasjonable Hotell Oberoi, med direkte utsikt til Yaj, fikk vi ogssa til.
Tog videre til Jaiour, denne gang gikk det etter planen, kort sightseeing der (man kunne brukt dager i denne byen med mange palasser og fort - og den sjarmerende gamlebyen, Pink City). Men Jaipur sto ikke egentlig paa listen vaar og var egentlig en bonus, vi tok bil til Pushkar der vi var i 3 dager.
Pushkar er en merkelig liten by med noen av Varanasis saertrekk: en hellig by - saa hellig at det ikke var alkohol aa oppdrive, selv ikke en oel, nesten! og all mat var vegetar. Bebyggelsen ligger rundt en liten innsjoe, med ghat langs mesteparten, ogsaa hit valfartes det for en rensede hellig vask - men ingen likbrenning. Ogsaa en egenartet opplevelse, vi ble der i 2 dager foer vi tiok nattbussen til Udaipur, der vi hadde bestemt aa bli en stund.

Udaipur er Rajastans hovedstad, der Maharajaen har bodd og fortsatt bor. Det er mange turister og et tilsvarende antaal highlights i form av palasser: City Palace(idag mest musem, 2 luksushoteller og Maharanaens privatbolig), Lake Palace, slottet paa en oey ute i laken der det var litt luftigere for maharajaen og hans familie paa varme dager, Mansoom Palace, et idag ganske forlorent slott bygget paa en fjelltopp utenfor bye, dit man kunne fortrekke naar monsunen ble for plagsom i byen,- fantastisk vakkert og rikt dekorert marmortempel, som vi saa rett ned paa fra vaart hotellvindu. Her var det liv fra 05 morgen til 23 om kvelden, sang og sang og sang - stort sett samme sangen - som ble kringkastet via megafon paa taket, rett inn vaart vindu. Vi gikk inn en kveld og ble sittende en liten time , grepet av stemningen og hengivelsen til gudene naar folk kom inn fra gaten for aa be.

Ila de 8 dagene i Udaipur rakk vi ogsaa 2 ridedager. De indiske hestene er store og flotte, gode ridehester. de karakteriseres av kroellete oerer, det ser litt pussig ut. Vi fikk fine naturopplevelser, landsbyopplevelser, naer-doden-opplevelse da Mettes hest helt plutselig og umotivert loep ut i et steinete uttoerret elveleie! Det gikk heldigvis bra, Mette var flink og fikk stoppet galskapen, som viste seg aa vaere trigget av at hesten hadde faat en kvist med lange torner i halen, som fungerte som selv-pisk.

Lang histirie kort: det var deilig aa lande i over 1 uke etter aa ha vaert paa konstant flyttefot en stund, og vi varveldig fornoeyd med dette valget. 1/2 satte vi oss paa flyet til Mumbai, der vi ble mottatt av Impact Indias grand Old Lady, mrs Zelma Lazarus, 75, et helt ekstraordinaert menneske med det stoerste hjerte jeg noen gang har truffet, som det er et privilegium aa ha faatt laere aa kjenne. Hun innlosjerte oss i sitt hjem i 9. etg overlooking the seashore nord i Mumbai (Bandra, for de innvidde). Hun var et oppkomme av historier og fortalte fra hennes - og Impacts, de henger noeye sammen!) - spennede og interessante liv. Paa denne maaten ble Mumbai-oppholdet et highligh og en flott avslutning paa India, isteden for det vi hadde fryktet et slitent hotellrom, en plagsom storby med trusler overalt der det bare er om aa gjoere aa passe seg.
Vi var naa mentalt forberedt paa aa forlate Asia, klare til aa sette oss paa flyet til Karthoum, Sudan.